
Startet fra Houston kl 11.30 fredag og var ikke fremme før kl 18.30. Normalt er dette en 5-6 timers kjøretur, men vi ble heftet av veiarbeid og ettermiddagsrush ved Baton Rouge, så vi brukte 7 timer på turen. Hadde bestilt rom i sjømannskirken (de har utleie-leiligheter) og det var en veldig ok plass å overnatte. Ca. 20-30 min. gåtur til sentrum (Canal St. og Bourbon St.)

Det var parade i forbindelse med Mardi Gras i ei nærliggende gate til kirken, så vi gikk dit en snartur med det samme vi kom. (Hovedparaden er ikke før den 20. februar, men Mardi Gras går over flere dager.) På vognene i paraden står det folk utkledd og kaster perlekjeder og div. andre ting til folk langs veien. Var heldig og fikk meg noen perlekjeder.


Aller helst ville mannfolkene på balkongene se pupper før de kastet kjeder, og det var mange damer/jenter som brettet frem det de hadde.
Jeg turte ikke, men fikk da litt perlekjeder alikevel. På noen balkonger var det strippere som sto, og de ville ha perlekjeder fra mannfolk på gata før de viste seg frem. Merkelig skikk, men veldig morsomt å se på. Tror vi gikk Bourbon St. 3-4 ganger opp og ned før vi tok kveld.
Lørdag 10. februar. Sol fra skyfri himmel, men litt kaldt. Kanskje ca 10-12+ Etter frokost gikk vi og snakket litt med dem som jobbet i kirken. Ville høre om de hadde noen turistbrosjyrer og anbefaling til sump-tur. Fikk anbefalt å oppsøke en turistinformasjon i byen. Og det gjorde vi. Kjørte ned til sentrum og parkerte slik at vi kunne gå River Walk til French Quarter der turistinformasjon lå. River Walk går langs Mississippi River der det lå hjulbåter, og store lasteskip trafikerte elven.

Fant turistinformasjon og mannen der ringte og sjekket at det var turer. Det var det, så vi meldte oss på og fikk veibeskrivelse. Turen skulle starte kl 14.30 så vi hadde noen timer på oss. Måtte regne med ca 1 times kjøring ut til Slidell der turen var. Ruslet litt på Bourbon St. før vi gikk tilbake til bilen. Kjøreturen ut til Slidell var en opplevelse. Der fikk vi virkelig se herjingene fra stormen Katrina som var i aug. 2005.

Dype spor enda så lenge etter. Store fiskebåter lå langt oppå land, hus var løftet av grunnmur/påler og flyttet flere hundre meter unna enten knust eller de sto der nesten like hel. Trær knekt som fyrstikker. Og så alt det skrotet som var blitt slengt rundt omkring av stormen. Vel, vi fant Honey Island Swamp Tours, utgangspunktet for sump-turen. Eneboligen like ved elven ble oversvømt selv om det sto på påler. (vannet steg med ca.6 meter her under stormen) Turen gikk på West Pearl River. Guiden stoppet når det var noe han skulle fortelle og vise oss. 

Først var det et hus som lå "slengt" etter stormen. Pålene til det huset var flere km unna, fikk se det lengre inn på elven. Langs elven var det små landsbyer, ihverfall kalte guiden det for det, selv om det bare var noen få hus samlet. Der bodde fiskerne, men nå var det lite folk igjen p.g.a. stormen hadde gjort så store ødeleggelser på husene. (mange har valgt å ikke komme tilbake) Guiden sa da vi startet turen at det var ikke sikkert vi fikk se alligator, de er ikke kommet ut av vinterdvale enda, men jaggu var det en liten tass som lå og varmet seg i sola.

Så også en del forskjellige fugler og noen skilpadder. Han tok oss med dypt inn i sumpen, der vannet er dekt av vegetasjon, ser nesten ut som man er på land! Her var det også en del eldgamle sypress-trær. Det gamleste sa han var mellom 600-1000 år. Han kunne også fortelle at det var spilt inn en del filmer i området opp gjennom årene. "Gator" med Burt Reynolds, en James Bond-film og noen jeg ikke husket hva heter. Utrolig fasinerende selv om det ikke var løv på trærne. Hele denne turen tok 1,5 time.

Vel tilbake i leiligheten slappet vi av litt før vi gikk på byen igjen. Gikk samme ruta som kvelden før, og endte opp i Bourbon St. Enda mere folk denne kvelden. Fikk oss litt middag før vi endte opp på en blues-pub. "Papa Joe's" heter plassen og der spilte en som heter Chucky "C".

Dyktig vokalist og "entertainer", som trakterte forskjellige blåseinstrument. Og han hadde med seg dyktige folk, spesielt gitaristen. Så det ble blues til gangs. Herlig! Ute på Bourbon St. ble det mere og mere folk og perlekjedene haglet fra balkongene når jentene viste villig frem puppene sine. (Noen av mennene så ut til å være mer brydd på vegne av damene, enn damene selv var!)


Jeg turte ikke denne kvelden heller (kaldt var det også!), men gikk alikevel ikke tomhendt derifra.
Søndag 11. februar. Overskyet fra morran, men før vi kom oss ut var det sol og litt varmere, kanskje 15-17+
Kjørte ned til elven og parkerte. Gikk Canal St. og var innom endel souvernirbutikker før vi endte i Bourbon St. igjen.
Kjørte ned til elven og parkerte. Gikk Canal St. og var innom endel souvernirbutikker før vi endte i Bourbon St. igjen.

Der ligger også souvernirbutikkene tett, så vi kjøpte nå litt forskjellige ting. Fant oss en uterestaurant der vi spiste lunsj før vi satte nesen hjemover. Nå gikk turen raskere unna, brukte litt i underkant av 6 timer.
Konklusjon: New Orleans er virkelig verdt et besøk, selv om man ikke drar dit når det er Mardi Gras.
Konklusjon: New Orleans er virkelig verdt et besøk, selv om man ikke drar dit når det er Mardi Gras.
Mer bilder finner dere her:
Dere kommenterer som vanlig ved å klikke på comments
2 kommentarer:
Feiga..........!!!!!!!!
det er jo fint å se at de har funnet en måte å tjene penger på at de ble truffet av en storm...er jo ikke mange som klarer å gjøre om det til en turistattraksjon...
Legg inn en kommentar